Skjermstillingshogst

Skjermstillingshogst brukes fortrinnsvis ved naturlig foryn­gelse av gran, som et alter­nativ til flate­hogst med foryn­gelse fra kant, og helst i forbin­delse med gode frøår. Av våre treslag passer skjerm­s­til­ling best for gran fordi den er skyggetålende. 

Skjermtrærne skal være frøpro­du­senter, og samtidig bedre spire- og etab­le­rings­for­hol­dene ved å redu­sere uttør­king og konkur­ranse fra vegetasjonen. 

Skjermstilling egner seg dårlig i bestand med stor tetthet og høy alder, samt i bestand med råte­pro­blemer. Skjermstillingshogst kan brukes på de fleste vege­ta­sjons­typer, men passer særlig på de vege­ta­sjons­ty­pene hvor bart­re­plan­tenes konkur­ranse med annen vege­ta­sjon er stor.

Fordeler

De største fordeler med skjerm­s­til­ling er sparte kultur­kost­nader, som sammen med verdi­til­veksten på skjerm­trærne
skal settes opp mot vente­tiden, økte drifts­kost­nader og en even­tuell redu­sert tetthet i foryn­gelsen.

Skjermstillingshogst gir som regel større drifts­kost­nader enn flate­hogst. De største fordeler med denne hogst­formen er sparte kultur­kost­nader, som sammen med verdi­til­veksten på skjerm­trærne skal settes opp mot vente­tida, økte drifts­kost­nader og en even­tuell redu­sert tetthet i foryngelsen.

Ved skjerm­s­til­lings­hogst settes det igjen mellom 16 og 40 trær pr daa. Skjermtrærne skal både produ­sere frø og skygge ut vege­ta­sjonen slik at skyg­ge­tå­lende spire­planter av bar eller lauv­trær får redu­sert konkur­ranse. Under skjerm­trær får de skyg­ge­tå­lende gran­plan­tene større sjanse enn lauv­trær, gras og urte­ve­ge­ta­sjon.

Skjermtrærne bør være store trær med gode kroner og gjerne kvist­frie opp til ca 4 meter over marka. Gode skjerm­trær redu­serer utstrå­lingen og frost­ri­si­koen avtar. Skjermstillingshogst er en meget krevende hogst­form. Skjermen redu­serer risi­koen for skade av sommer­frost og brukes ved naturlig foryn­gelse av skyg­ge­tå­lende treslag
som gran. Der faren for sommer­frost er stor, bør det også på plante­felt settes igjen skjerm­trær, gjerne av lauv.

Utfordringer

På frodig vege­ta­sjon er det vans­kelig å velge en tetthet som holder gras og urter nede, men likevel gir gran­plan­tene nok lys. Skjermens tetthet redu­seres når foryn­gelsen er ca ¹⁄₂ meter og fjernes når foryn­gelsen er ca 1 meter. I en rela­tivt fuktig blåbær­skog kan skjerm­s­til­lings­hogst med gran lykkes.

God gran­for­yn­gelse med skjerm­s­til­lings­hogst er lettest å få til i småbregne- og lågurt­skog. I stor­bregne­skogen blir det ofte rotvelter pga. høg grunn­vann­stand. Risikoen for vind­fall i skjermen er et problem. Dette kan gi en dårlig foryn­gelse og vil øke drifts­kost­na­dene fordi skjerm­trærne må drives ut i flere omganger.

Avvirkning av skjermen uten å redu­sere foryn­gel­sens kvalitet er et problem. Så snart foryn­gelsen er tilfreds­stil­lende, skal skjermen fjernes. Foryngelsen ødelegges fordi den blir nedkjørt, men ofte blir de minste plan­tene kvalt under tykke lag av bar. Et godt plan­lagt stikk­vei­system og en godt plan­lagt felling redu­serer skadene. Skjermstillingshogst gir som regel større kost­nader enn snauflatehogst. 

5051NAVN PÅ KAPITTELNAVN PÅ KAPITTELheter for rik frøset­ting, men også størst poten­sial for verdi­til­vekst. Skjermstilling egner seg dårlig i bestand med stor tetthet og høy alder, samt i bestand med råteproblemer.Skjermstillingshogst kan brukes på de fleste vege­ta­sjons­typer, men passer særlig på de vege­ta­sjons­ty­pene hvor bart­re­plan­tenes konkur­ranse med annen vege­ta­sjon er stor. Størst sjanse for å lyk-kes med naturlig foryn­gelse får man i småbregne­skog og i lett­foryn-gelige former av høgstaude‑, lågurt- og blåbær­skog. Etter hvert som vege­ta­sjons­typen endres fra høgstaude- til blåbær­skog, kan antall skjerm­trær redu­seres. De frodigste vege­ta­sjons­ty­pene trenger tet-tere skjerm for at gran­plan­tene skal klare å konkur­rere med annen vege­ta­sjonen. Risikoen for at skjermen blåser ned før foryn­gelsen er etab­lert, og å fjerne skjermen uten at foryn­gel­sens tetthet redu­seres for mye, er de største utford­rin­gene ved denne hogst­formen. Planteavgan-gen er desi­dert størst for gjen­vekst mindre enn ¹⁄₃ meter. De minste plan­tene blir ofte kvalt under tykke lag av bar når skjermen hogges. Noe foryn­gelse ødelegges fordi den blir nedkjørt. Et godt plan­lagt stikk­vei­system og en godt plan­lagt felling redu­serer skadene. Skjermen fjernes når foryn­gelsen bedømmes som tilfreds­stil-lende og vil klare seg mot konkur­re­rende vege­ta­sjon. Dersom skjer-men blir stående og det ikke er fare for sommer­frost, vil skjermen hemme foryn­gelsen mer for hvert år den står. Har skjerm­s­til­lingen stor verdi­til­vekst, kan dette forsvare å la skjermen stå til tilveksten avtar. En tett skjerm bør som regel tas i to omganger. Skjermens tetthet redu­seres når foryn­gelsen er ca. ¹⁄₃ meter og fjernes tidligst etter 5 år, når vege­ta­sjonen er omlag 1 meter.Skjermstillingshogst gir som regel større drifts­kost­nader enn flate­hogst. De største fordeler med denne hogst­formen er sparte kultur­kost­nader, som sammen med verdi­til­veksten på skjerm­trær-ne skal settes opp mot vente­tida, økte drifts­kost­nader og en even-tuell redu­sert tetthet i foryn­gelsen. Stormfellinger øker drifts­kost-nadene og virket kan få redu­sert kvalitet.